Fantastiske Berlin maraton!

Bare for å si det først; Vil jeg anbefale Berlin maraton? JA! Se stemningsvideo her (trykk her); Og fortell meg at du ikke får lyst til å løpe...

Jeg havna altså på 2:41:18 og pers med cirka 12 minutter (forrige løp 2 år siden), som var opp mot maks av hva jeg turte håpe på på forhånd. Hadde vel tenkt tanken at ned mot 2:41 kunne være mulig i denne løypa som var kjent for å være så rask, men å slå av et par min ift dette virka mer realistisk med tanke på at "maraton er maraton". At det ble 213. plass av 36549 fullførende, og 4.beste nordmann av nesten 500 er også moro å ta med seg. ;) Data fra løpet finnes her: http://connect.garmin.com/activity/383774437

Det har vært veldig gøy å trene seg opp til dette løpet, nesten like gøy som selve gjennomføringa. Da jeg starta oppkjøringa så sent som slutten av juli (sen start grunna tidligere omtalt skade), lå jeg et stykke bak toppform, sprang blant annet 5km et drøyt min bak pers (17:40), men klarte å jobbe meg opp gjennom stadig økende trening og nådde akkurat tilbake i toppslag og nesten vel så det, i tide. :)

Jeg må ikke minst få takke Fjellgeitene for de flotte treningsøktene og turene vi hadde i august. Det var mye sosialt, flott natur, trening og ikke minst mye moro og gode latterkuler. Turene over Vidden, opp Ulriken, treningsturen opp fra sentrum i høy fart opp til Vidden, rolig tur over Blåmanen, opp "sydpolen" (Gullfjellet), Nuten opp, selvfølgelig Skåla opp, og Knarvik Xtreme der jeg endog hadde "grodd geiteskinn" (stilte i Fjellgeitenes konkurransedrakt) var minneverdige, det skal være sikkert! Det var god kapasitets- og styrketrening som passa i programmet, samtidig som det på en måte ikke kosta noen ting som helst, for det var jo bare gøy. Dere fortjener så absolutt deres del av æren. Takk! :D

Jeg må også huske å takke løpekompisene som skulle løpe i Berlin; Frode Johansen og Håkon Landro som  jeg delte de fleste måltidene med, og Hogne og Arne Andreas som var medsammensvorne i påmeldinga. Det gjorde seg så absolutt med trivelig selskap framfor å måtte fordrive tiden alene! :D

Og ja, når jeg er i gang må jeg nesten inkludere flere her; Klubbkompis i Varegg Alemayehu Sitotaw gav et par verdifulle svar da jeg ble ivrig på å suge til meg kunnskap på en liten treningstur vi hadde. Takk til arbeidsgiver, kolleger, Varegg, familie og venner, og de løpekompiser som hittil ikke er nevnt!. :)

Her er noen bilder fra oppladingen og løpet:

Tanken var å begynne i Seiser Alm i begynnelsen av juli. Da var jeg skada, men jeg fikk i alle fall tatt dette bildet av han som tok verdensrekorden, Wilson Kipsang!

Det er vel og bra å spise pasta i Italia med de store, men det er bedre å spise molte, al dente molto bene, med de lekne i Byfjellene. Her er det sprettne Idar som opprinnelig kommer fra lengst inni Sogndalsdalen og jeg som har funnet hvert vårt perfekte eksemplar på Blåmanen. Foto: Lars Engeli.

 

Fra en treningstur i juli etter Seiser Alm. Fikk til å løpe da, men kjente fortsatt litt til skaden på tidspunktet. Det var en fin og (for en gangs skyld) helt rolig tur over Vidden.

 Treningstur til Ulriken 13. august.

 

En del av Geitene som var med på Skåla opp den 17. august. Den var et hovedmål for mange, og av Geitene var det vel Ørjan som kom lengst i å fastsette et solid resultat med svært solide 1:26:39. (jeg havna på 1:35 noe).

Må ta med et bilde av meg med "konkurrent" og lagkompis Lars Olaf Haaheim også. Vi har nok ikke tatt vår siste duell. Det er fin-fint å ha en såpass sterk lagkamerat som jeg tidvis kan konkurrere mot. Han er foreløpig uslåelig for meg om det blir for bratt, men på flatene er det godt håp ;).

 

Trondheim 1/2 maraton, 3 uker før Berlin (7.sept).  En god gjennomkjøring med 1:17:19 og nesten tilbake i godslag. Litt tyngre følelse enn på en god dag, men gøy å få til en god tid på hjemmebane og lovende ift at jeg var litt nedsylta i mye trening da.

  Dette er fra barneløpet dagen før i Berlin (lørdag 28.september). Som vi ser var det noen norske flagg der nede. Denne dagen lå jeg mest på sofaen, men tok også en liten skjerpingsøkt for å bli fysisk og mentalt forberedt til dagen etter.

Fra starten på søndagen. Her tror jeg at jeg er et sted rett bak de røde ballongene til høyre. Flott øyeblikk før start, med Vangelis Chariots of Fire over høyttaleranlegget, alle de spente og positive deltakerne og arrangørene, et enslig gult løv som falt fra trærne. Nesten så jeg fikk en tåre i øyekroken der jeg stod. Også gikk startskuddet og ballongene ble løsnet.

Et annet perspektiv av starten. Flott øyeblikk.


Sånn så det ut fra lufta. Flere titalls tusen deltakere. Fett?

 

Starten har gått og  startempoet var fin-fint. De som vises på høyre bilde hadde jeg følge med et godt stykke.

 

Det var 8-9 grader og skyfritt. Det kjølige været var nok gunstig. Jeg var stort sett i en "boble" av konsentrasjon under hele løpet, så da noen senere spurte meg om jeg hadde fått en god sightseeing i Berlin var svaret etter jeg hadde prøvd å komme på ting jeg hadde merket meg "....øøh, jeg husker jeg sprang over en plass med noen bygninger rundt". :) Konsentrasjonen dreide seg om å prøve å se de den første halvmaratonen som og den påfølgende 10km som oppvarming, holde komfortnivå og humør høyt hele tiden og kontrollere iveren og energibruken. Samtidig skulle jeg regelmessig ta til meg drikke og næring (hadde med noen energigels). Jeg måtte jo tillate meg å kikke på kilometertidene underveis; disse var jo nesten utelukkende gledelige, men samtidig måtte jeg unngå å la et tids- og resultatfokus bli styrende (det bærer ofte galt av sted). Jeg mener å huske at de få små gangene jeg sleit litt med humøret underveis, var der det var litt få folk på siden. Heldigvis var løypa stort sett pakka med pulikum hele vegen. I tillegg la jeg merke til de glimrende perkusjonistgruppene som det var flere av underveis og som gav gode løft med sine energiske og rytmiske rytmer. De må jeg si var skikkelig ålreite innslag.

 

Blid og fornøyd etter målgang! :D

Så, vil jeg anbefale Berlin maraton? Her er en annen video som gir litt innblikk i noe av livet langs løypa. Som Tim Bennett sier det her; "Er du glad i å  løpe maraton, så setter du Berlin høyt oppe på listen over aktuelle maratonløp!" :)

Nå satser jeg på at inngangsbilletten til New York maraton neste år skal være sikra. Det ser jo lovende ut.

Takk igjen folkens!  Ha en frisk og sprek høst alle sammen! Me talast! ;)

Oppladning til Berlin maraton

Har blitt lenge siden forrige blogginnlegg. I mellomtiden har jeg vært skadet i hofta / venstre rumpeball. Det skjedde ute på en forholdsvis normal økt uten at jeg hadde trent veldig mye i tiden før, så det kom overraskende, men antakelig var det noe som ikke var helt på plass i hofta som førte til en feilbelastning ala piriformis (betennelse i en av musklene baki der). Etter et par besøk hos fysioterapeut, kiropraktor og hoftespesialist ordnet det seg sakte men sikkert.

På høsten har jeg måttet starte fra et dårligere utgangspunkt enn jeg hadde håpet. Formtapet var blant annet tydelig på langtur, der jeg ikke lenger orket å vedlikeholde en normal (lav/moderat) intensitet særlig lenge, og på 5km-konkurranse, der tidstapet var ca 1 min (fra 16:35 til 17:40).  Strategien har vært å begynne rolig, få nok mengde først også bare herje på etterhvert med en mix av stadig litt mer mengde og en del kvalitetsøkter. Jeg har hatt litt gøy med terreng- og motbakkeøkter, blant annet Skåla opp og KnarvikXtrem som var gøye begge to, kanskje særlig sistnevnte.

Nå har det gått en drøy måned siden jeg fant ut at jeg kunne si meg frisk, og nå trener jeg like mye som jeg har gjort på det meste tidligere. Har to uker nå der jeg ligger på 140km/uke. Heldigvis har kroppen respondert bra på den stadige økningen, og selv før nedtrapping er jeg nesten tilbake i godt slag igjen. Det var fint å se 16-tallet på 5km igjen i Knarvik sist helg.

Formen på nåværende tidspunkt er tilsvarende som den har vært noen uker før andre toppløp jeg har gjort, blant annet 1/2maratonpersen i desember i fjor, så jeg jeg håper derfor at jeg kan få til en fornuftig formtopping nå som før og da vil målet om å kunne klare 2:40-2:45 i Berlin om knappe fire uker absolutt være innen rekkevidde. Det gjelds bare å unngå skader, ha kontinuitet i treningsarbeid og tilstrekkelig fokus på de viktige detaljene så ordner det seg.

Det er bare å stå på folkens. Kroppen tåler gjerne mer enn du tror. :)

Midt i sesongen.

Sentrumsløpet gikk jo kanonbra. Veldig fornøyd med 34:09 på 10km, og må innrømme at det var deilig å treffe med toppform på den dagen jeg hadde annonsert jeg skulle være i toppform.

Nå er vår/sommersesongen godt i gang, og jeg har i tillegg til Sentrumsløpet gjort det godt i Holmenkollstafetten (6:35 opp Besserud var forbedring på 7 sek fra i fjor), og satt ny pers på 1500m med 4:23.

I går var det Løvstakken opp, som ble en fin suksess for Patricia, støtteapparat og deltakere. Med sol og glade deltakere ble det god stemning hele vegen. Se reportasjen her. På kvelden tok vi en rolig tur opp Stoltzen og nøt solnedgangen der. Livet er ikke så værst når man kan både løpe godt og ha det kjekt med venner.

I morgen er det Åsaneløpet (5km) som står for tur. Dette var det første løpet jeg virkelig var fornøyd med i fjor. Det er en rask løype, men det gikk også over all forventning da jeg var lett i beina fra start, og da det ble tyngre utover i løpet fikk jeg god heiing fra Stian og Henrik så jeg klarte å tyne sitronen maks helt inn. Tiden 16:32 har jeg ikke helt klart å true siden. Men nå er jeg kanskje i stand til det igjen, så det skal bli spennende å se. Det er vanskelig å garantere noe på forhånd og dagen i fjor var helt sikkert svært god, så jeg trenger i alle fall en normalt bra dag for å klare å slå den selv om formen nå er et lite hakk bedre. Uansett; Jeg gleder meg!

Sesongen begynner

På tide med et nytt innlegg. Vi står foran starten på sesongen og jeg er nokså spent må jeg si. Det uttalte hovedmålet for våren, Sentrumsløpet (10km i Oslo) er bare dager unna og jeg er ikke så værst forberedt, men tør heller ikke garantere for pers. Som nevnt tidligere i bloggen var treningsarbeidet variabelt i årets innledende måneder. De siste 6-7 ukene har jeg hatt bra trykk med 6-7 økter pr uke og begynner å føle meg mer gjennomtrent igjen nå. Jeg har også hatt to brukbare prestasjoner siden sist. Ikke minst var 5-kilometeren forrige onsdag i Arna en real opptur. 16:43 var ikke bare min nest beste tid på distansen i seg selv, men det som hittil kun har fremgått i lukkede kretser er at dette var tid inklusiv en innlagt tur i skauen for et nødvendig ærend. Jeg fikk løst det på tilnærma optimal måte ift å tape minst mulig tid (tipper 7-10sek), men trekker man fra dette så er jeg jo farlig nær pers (som er 16:32 fra Åsaneløpet i fjor).

Jeg tør derfor påstå at formen er omtrent der jeg ønsket den skulle være. Men dagsformen varierer litt og jeg traff nok en "topp" forrige onsdag. Det spennende nå blir om jeg klarer å treffe en ny topp lørdag. De siste 2-3 dagene har jeg følt meg litt tyngre i beina på trening, antakelig er det litt slitasje som gjør seg gjeldende. Med de siste 3 dagene mellom i dag og lørdag må jeg klare å hente meg inn og bli uthvilt og skjerpet. Klarer jeg det, lever persen min på 10km - 35:02 fra vinterkarusellen før jul, ytterst farlig.

Etter sentrumsløpet kommer en lang rekke løp, både baneløp, gateløp, stafetter og motbakkeløp. Så nå begynner sesongen - dette blir moro! Kom an igjen- bli med på et løp du også! :D

Vintertreningen 2013

På tide med et nytt innlegg igjen. Jeg oppdaterer ikke ofte, men det har jeg heller aldri lovet. ;)
Dette blir en oppsummering av vinteren så langt, nå begynner det snart å lukte av tidlig vår og en ny fase, i alle fall teoretisk...

Treningen har ikke gått helt etter plan denne vinteren. Jeg har forsåvidt heller ikke hatt en sterk plan og var litt demotivert etter nyttår, men jeg hadde håpet og forventet å kunne trene noe mer enn jeg har fått til. Jeg har blitt hindret av flere 2-3 dager lange arbeidsreiser der det ikke har vært åpning for trening, i tilegg til at jeg ble innhentet av sykdom (influensa) en drøy ukes tid. At jobben kom til å ta en del energi denne våren var jeg klar over. Jeg har fått et spennede oppdrag på jobb som jeg ønsker å gjøre skikkelig, og det er bare rimelig at det får "suge litt energi" ut av meg. Men sykdommen i tillegg var ikke planlagt. Jeg har tidligere år vært så heldig å gå fri fra veldig mye. Nå som jeg endelig trodde jeg skulle være i gang igjen, fikk jeg attpåtil en forkjølelse de siste dagene som satte seg mer enn jeg er vant med.

Helt svart er det imidlertid langt fra. Jeg har løpt flere konkurranser som har vist at formtapet er langt mindre enn jeg kunne fryktet. Hittil i år har jeg løpt flere løp som har vært et stykke etter pers på distansene med den toppformen jeg tidvis hadde i fjor, men likevel mye bedre enn normalnivået for "gjennomsnittlig" form. Halvmaratonen for 1,5 uker siden var min klart nest beste halvmaraton (1:17:50 - 1:30 bak pers og like mye foran gamle nest beste tid) og egentlig et skikkelig godt løp.

Nå har jeg også klart å pådra meg noe drit i hofta. Ser ut som det er noe med 2013, i alle fall i innledningen. Kanskje kunne jeg ta det som et signal på at jeg burde ta et rolig år, men jeg tror liksom på at dette er ting som kan løse seg. Og hvis det gjør, så virker det som at grunnlaget fortsatt er intakt til at 2013 kan bli et år der jeg fortsetter den gode fremgangen fra 2012. Jeg satser fortsatt på det, samtidig som jeg ønsker at livet skal dreie seg om mer enn bare løping og jobb. Kanskje er det fra dette ønsket problemene egentlig kommer fra (det blir bare en undring "på skrå").

Første hovedmål er uansett fortsatt Sentrumsløpet i Oslo den 27. april der målsettingen fortsatt er å løpe på 33-tallet. Jeg mener det kan være innen rekkevidde fortsatt, men da må jeg snart begynne å bli ferdig med vintertrøbbelet. Oppsøker en fysioterapeut for å undersøke hofta så snart som råd. Senere i år står Berlin maraton på programmet.

Det var en treningsstatus fra meg. Hvordan går det med deg? :)