Tilbake i Bergen etter en fin helgetur. Her kommer et forsøk på å få med seg de vesentligste detaljene om helga og litt før slik den forløp, for de som måtte være interessert:
Tirsdag hadde jeg siste kvalitetsøkt, 4x1000, der den raskeste faktisk gikk så raskt som 3:05. Morgenen etter var det "tømme systemet for karbohydrat-trikset", og jogga da t/r tannlegen (tilsammen ca 9km). Tannlegebesøket foregikk forøvrig uten hull! Puh! Så var det bare å spise kraftig etter "carboload-prinsippet". På torsdag formiddag dro jeg avgårde mot Stockholm etter først å ha publisert nyheter om at jeg skulle reise både her og der og fått en drøss med lykkeønskninger. Sånt gir jo også energi.
I Stockholm tok jeg meg fram til et fint hotell, Courtyard hotell Mariottt, som fattern hadde skaffa til oss nokså rimelig (4-stjerners hotell for ca 400,- pr person pr natt!). Hotellet var ikke overveldende strålende, men det skuffet heller ikke, så det fortjente kanskje sine 4 stjerner. Fattern kom nokså snart etter meg, så jeg rakk ikke hente startnr denne kvelden. Vi spiste pasta og gikk litt rundt i Gamla Stan før vi spiste noen tapas til kvelds.
Fredag ble en rolig dag. Først henta vi startnummer på Østermalms IP eller hva det het, og innhalerte litt av stemningen der. Mye gode tilbud, men droppa å kjøpe noe annet enn en caps. Spesielt fristende var Asics hyperspeed 3 til en pris av 740 svenske, men klarte å styre unna. Jeg har jo sko! Dessuten må jeg støtte litt lokalt næringsliv også. Viktig å holde liv i ekspertisen. Etter dette gikk vi litt i byen, men dro tilbake til hotellet etter en lunch, husker ikke helt hvor eller hva vi spiste.Etter lunch var det tilbake til hotellet og på sofaen. Vi var faktisk begge litt slitne og det gjorde godt med en hvil i en drøy halvtime.
Senere på kvelden tok jeg meg først en drøy halvtimes jogg og så litt på den herre brua det var så mye snakk om. Hotellet lå rett ved nordenden av brua, så det var praktisk. Den så ved første øyekast ikke spesielt dramatisk ut, bare en normal bakketopp. Men det er jo klart, for de som bare skal ha det flatt, så må jeg jo innrømme at den faktisk utgjorde en liten bakke. Det er nesten en kilometer hvor du enten må løpe med litt redusert fart eller tære ekstra på kreftene.
Ble overraska over at jeg faktisk uten problemer klarte å øke matinntaket med anslagsvis 20%. Spiste mye pasta. På kvelden fredag gikk vi først på Barilla Pasta Party, noe jeg tror var lurt for å få stemning, og deretter på en koselig italiensk restaurant, altså to pastamåltider på kvelden.
Sov bittelitt urolig natt til lørdag, men følte meg likevel uthvilt på lørdag. Spiste en god frokost ca kl 1000. Holdt meg på hotellrommet og hvilte til 1200, da jeg tok meg litt snacks i form av en banan og litt nøtter, samt drikke, ganske mye drikke. Gikk litt på do før vi dro og stilte meg i dokø nokså med en gang når vi kom fram. Vi dro klokka 1250, og det tok ca 35min å komme fram. Dokøa var lang! Men det gikk, så jeg kom meg til start og sneik meg framover i startfelt C.
Startet nokså langt framme i gruppe C. Jeg tok en forsiktig start og noen løp forbi meg helt i starten. Umiddelbart ble jeg litt bekymra over utgangstempoet, men for min egen del trengte jeg visst ikke være det. Den første kilometeren gikk nokså sakte, noe jeg forholdt meg nokså nøytral til. Jeg klarte å være nøktern mtp å overanalysere hver bidige km. Når det er 42 av de, så må en ta de enkelte med en klype salt. Og dessuten, det SKAL være lett i begynnelsen. Så jeg bare lunta bortover og det var vel før 1km var gått at folk slutta å løpe forbi meg og jeg begynte å løpe forbi folk. Pulsen gikk opp i 78-79%, noe som er passe de første km. Normalt regner jeg med at 82-83% er det man kan holde i ca 3timer.
Etter en 3-4km lå jeg på ca 80-81% og der ble jeg værende leenge. Kilomtertida lå bittelitt under det jeg hadde håpet (ca 4:12-4:16), men jeg tok ikke notis av det. For å oppnå negativ splitt måtte jeg jo kanskje gi litt på denne måten i første halvdel. Pulsen var jo også litt lav så det var kanskje akkurat som planlagt. Jeg passerte folk i hopetall. Etter ca 10km kom maskineriet i gang og jeg økte faktisk farta litt uten å øke pulsen! Holdt god fart med beherska puls mellom 10 og 20km. Desverre kjente jeg en liten kjenning til noe av det sedvanlige dritet i magen, så jeg stakk en sikringstur inn på dass rett før 20km. Da fulgte jeg altså prinsippet; bedre å fikse et lite problem tidlig enn å måtte bøte på det med å måtte løse et stort problem siden.En del av gamet det der...
Kom sånn passe inn i rytmen igjen ca ett minutt senere. Rett før hadde jeg passert 2 nordmenn og såvidt sagt hei til de. "Heia Norge!". "Går fint dette!" fikk jeg som svar. Ved 5km hadde jeg ligget såvidt bak 3-timersskjema (4:16 pr km), ved 20 lå jeg på tross av dassbesøket akkurat litt foran. Rett før dassbesøket gikk det forrykende, hadde følgende sekvens av kilometertider fra passerte 14km: 4:03 - 4:11 - 3:59 - 3:53 (!) - 4:02. Den beste av disse kan nok forklares med en nedoverbakke, men likevel... dette er bra , spesielt med tanke på at puslen fortsatt ikke lå høyere enn 81-83% (5km på 20:08!). Det var der jeg SKULLE ha ligget resten løpet. På dobesøket fikk jeg ut mye foran (hadde kanskje drukket for mye?) og litt bak som jeg KANSKJE kunne båret på, men det er vanskelig å si.
Videre stod pappa og heia på meg på halvmaraton. Passering på ca 1:29:30, altså noen usle sek foran skjema, og dårligere enn i Trh maraton, men jeg følte at denne gangen var jeg klar til å stå løpet inn og kanskje til og med øke. Prøvde å løpe med et fint steg uten å øke energiuttaket. Sprang forbi mange folk.
Senere i Djurgården følte jeg litt på humøret, begynte jeg å kjenne en ørliten slitenhet? Det var mulig det, men kanskje naturlig. Så lavt som jeg hadde ligget i puls syntes jeg ikke at jeg hadde gamblet og følte meg trygg på at jeg kunne fortsette i samme tempo. Passerte masse folk. Det kom seg igjen. Synes Djurgården var nokså lang. Da jeg skjønte at jeg endelig nærma meg å komme tilbake på sporet igjen, kvikna jeg litt til og det var også 28km-passering noe som betød at det gikk an å spille littegrann høyere kort. Så jeg økte energiuttaket litt, og havnet kanskje oppi 84-85%. Hadde da noen km på 4:03-4:08 (hadde litt tyngre for å oppnå denne farta nå).
Så kom siste gang over Vesterbron. Denne tok jeg forsiktig, 4:34 på kilometeren. Neste kilometer var jo nedover, så den gikk på 3:55 og bortover langstrekket der prøvde jeg så å gi på, før de lettkledde tenåringene og colasvingen. Droppa cola og fokuserte på løypa. Begynte å bli småtungt rundt den svingen og skjønte at jeg ikke måtte finne på noe tull nå. Tok min sedvanlige sportsdrikk ved nesten hver stasjon (ca hver 3km) og tok meg tid til å ta flere slurker så det ble bra med påfyll hele tiden. Fra ca 37km kjente jeg for alvor at jeg begynte å bli mørna, men ikke værre enn at jeg klarte å holde et visst tempo oppe. Kilometertida sank til 4:20 på den 38.kilometern. Den neste klarte jeg å gasse litt på, men så var det ned i 4:27 igjen, og 4:20. Off. Endelig på 41km så visste jeg at jeg ville klare det, og jeg kjente igjen stadion og skjønte det ikke kunne være veldig langt igjen. Ville likevel ikke spurte fordi jeg var redd for sånne plutselige reaksjoner som man kan få (en kan rett og slett måtte stoppe helt opp, uventa), så jeg holdt meg rimelig beherska prøvde dog å jage litt. Sprang forbi folk. (Jeg gjorde det hele veien og ble knapt tatt igjen av noen, men det var vel akkurat når jeg var i min svakeste periode at jeg kjempet mot en finne som faktisk klarte å dra litt i fra, usikker på om han slo meg til slutt). Når jeg så omsider kom mot åpningen på stadion og visste at jeg hadde maks 400m igjen, ropte de andre løperne litt rundt meg "kom igjen nå", "siste strekkan" osv. Og jeg hadde mest å gi. Tror jeg tok 4-5 stykker på de siste 300 metrene. kom inn 6 sek bak 4. beste nordmann.
Over målstreken ble jeg såvidt intervjuet, men hadde ikke stort glupt å si. Ble tatt bilde av. Pappa var der og gratulerte. Jeg fikk medalje, og tuslet meg innover utslitt.
Satte meg litt ned i sola på en stein og hvilte noen minutter før jeg gikk videre. Leverte Champion Chip og fikk t-skjorte og restitusjonspakke med banan, rosiner, øl, cola, proteindrikk, etc. Pappa kjøpte en is. Vi hvilte oss litt i sola på en plen sammen med masse andre løpere. Et par snasne småbarnsmødre der gitt (men huff da, ikke kikk på de!) Så ingenting til de norske fra kondisforumet, men fikk snakka med en annen. Han syntes denne var flere min tøffere enn Oslo. JAja, kanskje, hva vet vel jeg, men denne var i alle fall ikke veldig tøff! Trondheim er minst like tøff vil jeg tro da.
Etter 15-20 min i gresset kanskje, tok vi oss tilbake til hotellet, og vi spiste på restauranten der. 3-retters spandert av pappa. Det var mat, men den kosta litt mer enn den smakte. Dvs det var godt, men det var litt for enkelt, ikke noe inspirerende. Litt skandinavisk på en måte. Basic ingredients, check, men hvor er entusiasmen, gløden? Restauranten hadde fått middels brukeranmeldelser så vi på internett, og vi sa oss vel enig i dette.
Senere gikk vi ut til Langholmen, dvs over Vesterbron igjen for å se om vi fikk se slutten av noe komediegreier som skullle være der hele dagen, men det var slutt, folk var berusa og vi fikk se noen ting vi ikke brød oss om. Så vi gikk til t-banen litt sørfor og tok den inn til Slussen der det er mange utesteder. Fant oss til slutt et sted, Tiffanies, hvor vi fikk godt øl og det var trivelig. Dro til slutt tilbake igjen.
Søndag sov vi til ca 9. Spiste frokost (Frokosten var grei/fin). Sjekka ut og lasta alt på t-centralen der flybussene gikk fra. Dette tok litt tid, men så fikk vi omsider gått litt rundt i centrum og ned mot havna. Pappa spanderte båttur hop on hop-off, med gratis inngang til Vasamuseet. Men først spiste vi lunch på Fridays. Jeg spanderte Quessadillas tror jeg det het, med noe kylling eller noe sånt og guacamole osv. Var godt. Tok en fatøl hver. Så dro vi ut til Vasamuseet via båten. Var fint der. Vitnet vel om litt stormannsgalskap det de hadde prøvd på med den båten.
Så tok vi båten til Gamla stan der vi gikk av og så runda slottet og gikk tilbake til bussen min. Vi fikk såvidt med oss et vaktskifte som jeg tok video av.
Så satte jeg meg på flybussen og dro av gårde.
Tilbake i Bergen er jeg fornøyd med egen innsats, og ønsker alle andre som fullførte Stockholm maraton gratulerer med vel gjennomført løp, og god restitusjonsfase!
