Ryggskaden høsten 2015

Heidi-hopp folkens!

Som de fleste har fått med seg fikk jeg ryggskade i høst, prolaps, og dermed gikk mye av årets satsing mot ny maratonrekord i vasken. Det slo til før jeg rakk å gjøre noen av de løpene jeg hadde tenkt å løpe i høst egentlig. Første målet var halvmaraton i Oslo hvor jeg kanskje kunne satt pers. Så var hovedmålet Frankfurt maraton, med NM terreng 10km på vegen.

Men så kom altså prolapsen. Jeg tenkte si litt om den fordi jeg har fått noen kommentarer fra et par stykker om at de hevder det var en treningsskade, noen har til og med sagt de nesten var glad jeg fikk den, fordi de mener jeg trener for mye på asfalt. Generelt er det vel slik at folk ønsker bekreftelser på de tingene man selv tror på og holder på med. Men ryggskaden min er jeg den nærmeste til å vite noe om. Selvfølgelig! Her er et par opplysninger til de som er åpne nok for andre forklaringer enn for mye asfaltløping;

1. Den viktigste bakgrunnen for skaden tror jeg nokså sikkert er flyttinga som var i vinter. Jeg flyttet både selv, og hjalp dessuten foreldrene mine å flytte i Trondheim. Det ble mange tunge løft, ofte i rare posisjoner, for å komme inn i og utnytte plassen i stasjonsvogna best mulig, stable ting mest mulig effektivt etc. Jeg husker jeg tenkte etter flyttinga var noenlunde ferdig, at det var et under at ryggen min fortsatt holdt. Der ligger nok et viktig grunnlag som gjorde meg utsatt for ryggskade.
2. Jeg kan være med på at jeg nok har litt for lite fokus på styrke, særlig kjernemuskulatur, men de viktigste treningsøktene jeg tror har hatt betydning for ryggskaden er:
(pkt 3). Jeg sprang syvfjellsturen to ganger i høst og prøvde å sette pers på de. Hver gang ble jeg nokså utmattet underveis, og hver gang prøvde jeg å beine ned ulriken og deretter fra Rundemanen og ned Sandviksfjellet mot byen. Å gjøre det i en nokså sliten tilstand er nok neppe særlig sunt for ryggen, og det vil nå jeg mene at er 1000 ganger verre for ryggen enn de små forsiktige vibrasjonene man får fra flateløping.

Det er forklaringen mener jeg. Forløpet til skaden var for øvrig som følger; Nøyaktig om alle symptomene var knyttet til samme skade er ikke helt sikkert, men slik jeg tror det var er slik: først nøs jeg en dag, og da kjente jeg at det var som at noe spredte seg ut og "satte seg" på begge sider av halebenet. Det gjorde ikke så vondt, men jeg ble litt stiv. I to uker var jeg litt stiv, og det var litt krøkkete å gå, men det var uproblematisk å løpe. Sprang mange gode økter og lå på 140km/uke eller noe sånt. Så gikk jeg til fysio fordi jeg ønsket å få gjort noe med dette før det utviklet seg til noe verre. Men da fikk jeg nok noen dårlige råd, han ene jeg gikk til sa jeg skulle holde meg tettest mulig til ønsket program, kjøre på, og bare tøye mer og hardere. Det første som skjedde etter det var jeg tok en fysisk veldig krevende intervalløkt først (var på veg mot meget god form da), men dagen etter på en rolig, men litt lang fjelltur med Fjellgeitene begynte jeg å merke at jeg haltet litt og var sliten også når jeg løp. Så da tøyde jeg mer, og var litt nervøs i løpinga. Fortsatte å tøye mer, og han hadde sagt at jeg skulle bare kjøre på med tøying selv om det gjorde vondt. Etter 3-4 dager var det på det verste og det gjorde vondt om natta slik at jeg sov dårlig. Omsider fikk jeg gått til en annen fysioterapeut (eller egentlig manuellterapeut), som konstaterte at jeg skulle slutte med løping i et par måneder, kutte alle tøyeøvelsene og i stedet begynne med noen helt andre øvelser. Jeg fikk da diagnosen prolaps, og vi konstaterte blant annet tydelig nedsatt kraft i høyre legg og ingen refleks ved slag på høyre akilles, to symptomer som tydelig tyder på forstyrret nervefunksjon (som ofte er forsårsaket av prolaps). Det har tatt tid å bli bedre, men nå er kraften i leggen så godt som 100% tilbake. Refleksen i akilles var fortsatt begrenset ved forrige test, men den er noen uker siden sist. Det ser heldigvis ut til å gå bra, og jeg satser på å kunne løpe igjen.

Mitt nyttårsforsett er ikke å la være å løpe asfalt eller å la være å sette meg maratonmål. Nå har jeg meldt meg på Berlin maraton og jeg håper å få til en opplevelse der igjen, ala den jeg hadde i 2013. Det var fantastisk. F.eks. 2:35 hadde jo vært en fin tid... ;) Men jeg har et mål om å klare å fokusere mer på god helse, og det vil blant annet si litt mer på styrke enn jeg har gjort tidligere. Det er nok også sunt å komme seg ut i terreng av og til, blant annet fordi det utfordrer kjernemuskulaturen noe. Men asfaltløping, det er ikke noe annet dumt med det enn at du ikke får helt den samme pakken som terrengløping gir deg. Det blir kanskje litt som å spise ferdigmiddag hver dag fremfor litt mer grundig tilbereredt. Ferdigmiddagen er kjappere og enklere å lage, men om du ikke er omtenksom nok så kan du kanskje oppdage noen mangler.

Jeje. God, sunn og frisk jul folkens!