Jeg fører hele tiden treningsdagbok, og interesserer meg for nytt stoff og ny inspirasjon. Jeg har møtt og snakket med flere veldig gode løpere. I fjor høst fikk jeg for første gang hilse på legenden Haile Gebrselassie (himself!), og i år traff jeg han jomminsanten igjen. Jeg har også hatt en kort utveksling med Ingrid Kristiansen. I det daglige har jeg selvfølgelig størst utbytte av den kontakten jeg har med treningskompiser og konkurrenter. Jeg vil her særlig trekke fram Vareggkompis Stian Hovind-Angermund. Men også "konkurrent" i Gular, aktiv EM-løper Marius Vedvik fortjener litt heder for å være villig til å dele prinsippene sine, svare på spørsmål og føre en blogg. Jeg har også hatt meningsfulle og gode samtaler med en rekke andre sterke løpere både på herre- og kvinnesiden (ingen nevnt, ingen glemt) og føler jeg har flere gode arenaer å spille på i forhold til å ivareta og videreutvikle motivasjon til å fortsette å holde på. Varegg, Kondis, løpene i Fana, etc. Det er jeg veldig takknemlig for, og jeg håper 2013 kan bli et år der vi alle kan ha det minst like kjekt som vi har hatt det i år.
Året i år begynte med at jeg bestemte meg for å teste ut å ta langturene litt raskere enn jeg hadde pleid. Nå de siste to månedene har jeg tatt dette enda litt lengre, ettersom jeg ladet opp til maraton etter rådene i Pete Pfitzingers bok "Advanced Marathoning". Jeg vil vel si at en enkel forklaring på årets fremgang er at jeg har "sluppet meg litt mer løs" i forhold til å tørre å trøkke litt mer til og ha det mer gøy i treninga. Lærdom fra sesongene før kom godt til nytte ved at jeg nå visste at jeg hadde en svakhet i motoren, og jeg har derfor hatt en konkret arbeidsoppgave å jobbe med. Motbakke og terreng ble inkludert jevnlig nettopp for dette, selv om det egentlig ikke er favoritten. Dette har nok gjort meg sterkere på noe jeg var svak på. Jeg har turt å avvike fra generelle anbefalinger om hvor mye hvile og sånn man skal ha. Det er ikke sikkert et slikt treningsopplegg jeg har hatt vil være riktig for alle, men jeg tror at alle må finne ut litt på samme måte hvordan sin kropp responderer på ulike former for trening, og identifisere hva som bør være de konkrete arbeidsoppgavene for å ta det neste steget.
Team Melkesyre har hatt trening opp Stoltzen hver torsdag i flere år nå. Fra begynnelsen av året deltok jeg i disse på torsdagene. Med jogging tur/retur i tillegg ble det en god torsdagsøkt. Der begynte nok en del av grunnlaget for årets suksess. Også har Fjellgeitene arrangert Fløyenkarusellen og absolutt vært humørspredere med sine skarpe og vittige observasjoner de også. I Fløyenkarusellen hadde jeg god fremgang, som gav meg tro på at jeg kunne bli bedre i år enn tidligere år.
Både i påsken og i sommerferien har jeg hatt "treningsleir" i Trondheim og på Oppdal. Klart dette har gitt viktig grunnlag for suksessene. Ellers har jeg fokusert en god del på å gjennomføre terskeløktene ofte nok, og omfattende nok. Jeg har gjerne 1-2 økter pr uke med arbeidstid 40-60min, f.eks. 5x3000 er en klassiker, og 7xTveitevann. Terskeltrening har jeg inntrykk av at gir god effekt på alle distanser fra i alle fall 3000m (kanskje enda kortere også) til maraton. Jeg føler jeg også har fått til det med hvile ganske godt, og har lyktes et par ganger i å spisse formen foran løp jeg ønsket å gjøre det bra i.
Det er tre løp jeg vil trekke fram som de klart største prestasjonene mine i år. Det er Åsaneløpet i mai, der jeg sprang 5km på 16:32, 800m på Arna stadion der jeg sprang på 2:06.79 og til slutt selvfølgelig halvmaratonen i Fana nå 1. desember der jeg sprang på 1:16:21 (pers med 3:12). Både i Åsaneløpet og i Fana hadde jeg nokså lik oppladning. Dag 3 og 2 før konkurransen var helt eller nokså rolig, med fokus på restitusjon. Siste dagen før var en "skjerpingsøkt" der det er meningen å forberede kropp og sinn på konkurransen. Før Åsane var sågar Ulriken-opp konkurransen. Mens før halvmaratonen i Fana sprang jeg 8km hvorav 3km i terskelfart + noen drag på slutten. 800-meteren kom mer ut av det blå.
Jeg har også hatt noen andre gode opplevelser, blant annet med å sette pers på 10km og i Stoltzen, som begge to var etterlengtet siden jeg sleit med disse i 2011. Siste 10km-pers ble satt i vinterkarusellen med 35:01, og i Stoltzen klarte jeg 10:47 i år, pers med 42 sekunder, og enda større fremgang siden året før. Jeg er definitivt ikke noen motbakkeløper, men det var godt å endelig komme under 11:00 som er grensa for seedet gruppe. Ellers har jeg fått løpe i NM terrengløp kort løype i Strandebarm og jeg vet ikke hva. Mye moro. Takk til alle arrangører og funksjonærer som skaper disse flotte arenaene! Jeg har selv vært med litt her og der, i Varegg og i Kondis.
Fremtiden er uviss, og målene for 2013 er ikke endelig satt, men det er mulig det blir forsøk på ny 10km-pers, jeg mener jeg skal være god for en tid ned mot og kanskje under 34:00, også kunne det være gøy å ta litt flere baneløp. Er det utenkelige likevel mulig - kan jeg sette slå ungdomspersen på 800m (2:04), og kanskje nærme meg min gamle drøm om under 2:00? Maraton fikk jeg jo ikke løpt i år, og nå er jeg påmeldt Berlin maraton i slutten av september, så det blir et fint mål da. Utover dette går det nok litt tid før målsettingene setter seg helt.
Bildet: Arnaløpet var isolert sett et middels løp for meg i år, men det var en god dag. Dette var den andre konkurransen den dagen, kom rett fra pers i Stoltzekarusellen, og reiste videre etter Arnaløpet og laget Kondisreportasjen. Takk til Jørgen Pettersen for fotohjelp mens jeg sprang. :)
