Heidi-hopp folkens!
Som de fleste har fått med seg fikk jeg ryggskade i høst, prolaps, og dermed gikk mye av årets satsing mot ny maratonrekord i vasken. Det slo til før jeg rakk å gjøre noen av de løpene jeg hadde tenkt å løpe i høst egentlig. Første målet var halvmaraton i Oslo hvor jeg kanskje kunne satt pers. Så var hovedmålet Frankfurt maraton, med NM terreng 10km på vegen.
Men så kom altså prolapsen. Jeg tenkte si litt om den fordi jeg har fått noen kommentarer fra et par stykker om at de hevder det var en treningsskade, noen har til og med sagt de nesten var glad jeg fikk den, fordi de mener jeg trener for mye på asfalt. Generelt er det vel slik at folk ønsker bekreftelser på de tingene man selv tror på og holder på med. Men ryggskaden min er jeg den nærmeste til å vite noe om. Selvfølgelig! Her er et par opplysninger til de som er åpne nok for andre forklaringer enn for mye asfaltløping;
1. Den viktigste bakgrunnen for skaden tror jeg nokså sikkert er flyttinga som var i vinter. Jeg flyttet både selv, og hjalp dessuten foreldrene mine å flytte i Trondheim. Det ble mange tunge løft, ofte i rare posisjoner, for å komme inn i og utnytte plassen i stasjonsvogna best mulig, stable ting mest mulig effektivt etc. Jeg husker jeg tenkte etter flyttinga var noenlunde ferdig, at det var et under at ryggen min fortsatt holdt. Der ligger nok et viktig grunnlag som gjorde meg utsatt for ryggskade.
2. Jeg kan være med på at jeg nok har litt for lite fokus på styrke, særlig kjernemuskulatur, men de viktigste treningsøktene jeg tror har hatt betydning for ryggskaden er:
(pkt 3). Jeg sprang syvfjellsturen to ganger i høst og prøvde å sette pers på de. Hver gang ble jeg nokså utmattet underveis, og hver gang prøvde jeg å beine ned ulriken og deretter fra Rundemanen og ned Sandviksfjellet mot byen. Å gjøre det i en nokså sliten tilstand er nok neppe særlig sunt for ryggen, og det vil nå jeg mene at er 1000 ganger verre for ryggen enn de små forsiktige vibrasjonene man får fra flateløping.
Det er forklaringen mener jeg. Forløpet til skaden var for øvrig som følger; Nøyaktig om alle symptomene var knyttet til samme skade er ikke helt sikkert, men slik jeg tror det var er slik: først nøs jeg en dag, og da kjente jeg at det var som at noe spredte seg ut og "satte seg" på begge sider av halebenet. Det gjorde ikke så vondt, men jeg ble litt stiv. I to uker var jeg litt stiv, og det var litt krøkkete å gå, men det var uproblematisk å løpe. Sprang mange gode økter og lå på 140km/uke eller noe sånt. Så gikk jeg til fysio fordi jeg ønsket å få gjort noe med dette før det utviklet seg til noe verre. Men da fikk jeg nok noen dårlige råd, han ene jeg gikk til sa jeg skulle holde meg tettest mulig til ønsket program, kjøre på, og bare tøye mer og hardere. Det første som skjedde etter det var jeg tok en fysisk veldig krevende intervalløkt først (var på veg mot meget god form da), men dagen etter på en rolig, men litt lang fjelltur med Fjellgeitene begynte jeg å merke at jeg haltet litt og var sliten også når jeg løp. Så da tøyde jeg mer, og var litt nervøs i løpinga. Fortsatte å tøye mer, og han hadde sagt at jeg skulle bare kjøre på med tøying selv om det gjorde vondt. Etter 3-4 dager var det på det verste og det gjorde vondt om natta slik at jeg sov dårlig. Omsider fikk jeg gått til en annen fysioterapeut (eller egentlig manuellterapeut), som konstaterte at jeg skulle slutte med løping i et par måneder, kutte alle tøyeøvelsene og i stedet begynne med noen helt andre øvelser. Jeg fikk da diagnosen prolaps, og vi konstaterte blant annet tydelig nedsatt kraft i høyre legg og ingen refleks ved slag på høyre akilles, to symptomer som tydelig tyder på forstyrret nervefunksjon (som ofte er forsårsaket av prolaps). Det har tatt tid å bli bedre, men nå er kraften i leggen så godt som 100% tilbake. Refleksen i akilles var fortsatt begrenset ved forrige test, men den er noen uker siden sist. Det ser heldigvis ut til å gå bra, og jeg satser på å kunne løpe igjen.
Mitt nyttårsforsett er ikke å la være å løpe asfalt eller å la være å sette meg maratonmål. Nå har jeg meldt meg på Berlin maraton og jeg håper å få til en opplevelse der igjen, ala den jeg hadde i 2013. Det var fantastisk. F.eks. 2:35 hadde jo vært en fin tid... ;) Men jeg har et mål om å klare å fokusere mer på god helse, og det vil blant annet si litt mer på styrke enn jeg har gjort tidligere. Det er nok også sunt å komme seg ut i terreng av og til, blant annet fordi det utfordrer kjernemuskulaturen noe. Men asfaltløping, det er ikke noe annet dumt med det enn at du ikke får helt den samme pakken som terrengløping gir deg. Det blir kanskje litt som å spise ferdigmiddag hver dag fremfor litt mer grundig tilbereredt. Ferdigmiddagen er kjappere og enklere å lage, men om du ikke er omtenksom nok så kan du kanskje oppdage noen mangler.
Jeje. God, sunn og frisk jul folkens!
mandag 21. desember 2015
søndag 9. november 2014
New York 2014
Heisann, her kommer en kjapp oppsummering av løpesesongen så langt, inklusive litt fra New York og oppladningen til den, samt noe om tanker videre.
I år har vært mitt første år som veteran, og jeg har deltatt i stort sett det som er av norgesmesterskap for veteraner. Tilfeldigvis har det vært rikholdig tilbud av slike mesterskap i nærheten; Først terreng kort løype på Stord, så banemesterskap på Askøy, så halvmaratonmesterskap i Knarvik og til slutt terreng lang løype i Fana. Til sammen har det blitt 2 gull, 4 sølv og 1 bronse. Meget fornøyd med det! Alle har vært fine opplevelser, men hvis jeg skal trekke fram noen så må det bli det første terrengløpet på Stord; Det foregikk i fint vær og med brukbar konkurranse. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente og det var derfor veldig gøy å vinne gullet på første forsøk.
Så må også Holmenkollstafetten nevnes. At Varegg tok seg opp til eliteklassen der var gøy, og jeg håper å få plass på laget også nå til våren. Her er det bare å trene. Jobben min, Asplan Viak er jeg også stolt over, vi endte på en fenomenal 9. plass i mix-klassen!
Det har vært mye gøy med både Fjellgeitene og Varegg. Først dro jeg på treningsleir til Gran Canaria med Varegg i februar. Det ble en fin tur med passe trening. Roger stod for planlegging av noen sugene men fine langturer, og Matthew var en fin sparringspartner på tempoøktene. Dessertene på Gran Canaria var legendarisk. Takk til alle deltakerne for selskapet og turen! :D
Med Fjellgeitene lot jeg meg friste til å delta på Bergen-Voss, etter det ble reklamert med "trygg og inkluderende sykling på 5:15". Det passet meg perfekt, da min pers fra 2009 var 5:34 og jeg trodde jeg kunne sykle noe fortere nå men ønsket i så fall noen rundt meg på turen. Med syklister på laget som var god for godt under 5 timer, og ny racer på meg, så ble det en god opplevelse. Det ble stilt i Skjervet da jeg gaulet på Rosenborgsangen, men Cathrine gaulet med. Morten beskyttet meg fra eventuelle sinte Bergensere (som det heldigvis ikke var noen av). Litt gøyt må vi ha det. ;) Og takk til Roy for transporten ned!
Veldig gøyt at kompis og klubbkamerat Stian Hovind-Angermund vant NM-gullet i motbakke-NM!
I sommer begynte oppkjøringen til New York maraton 18 uker før, dvs i slutten av juni. Da var jeg nettopp ferdig med hele 5 distanser i NM veteran på bane. Formen var ikke så verst på det tidspunktet, men jeg hadde kanskje litt mange korte konkurranser og litt lite grunntrening i beina. Så jeg la om nokså mye og tok konkurransefri i nesten 2 måneder.
Turen med Fjellgeitene over Hardangervidda var flott. Drøyt 90km på 3 dager var fin-fint, og brukbart grunnlag i oppladningen. Tusen takk for den Roy, Caroline, Ørjan, Magne, Gro og Mats! :D
Flott tur, og spesielt imponerende av min gode venninde Caroline som rakk toget! :)
I høst har det handlet mye om New York maraton. I halvmaratonet i Knarvik gikk det ikke som jeg ønsket, men 2 uker senere i Oslo gjorde det det. Da ble det pers på distansen med 1:15:24. Akkurat rundt den konkurransen følte jeg meg skarp i beina. Så det var litt surt med skaden som kom 4 dager seinere og som jeg sleit med å bli kvitt. Men midt oppi skaden var det gøy å få til pers i Stoltzen. Jeg deltok der ettersom jeg regnet med Stoltzen ville innebære en nokså annerledes muskelbruk, og det stemte. Jeg stilte i Stoltzen uten forventninger i år ettersom den er såpass spesiell og jeg ikke hadde noen treninger der, så det var veldig gøy å sette pers.
Det er altså 3 tider som har blitt forbedret i år; først 5km i Frikarusellen i vår, deretter halvmaraton i høst og til slutt Stoltzen. Året er jo ikke helt slutt enda da men... ;)
Den store planen i år var jo New York maraton, jeg la ned enorme ressurser for å klare å slå tida mi fra i fjor i Berlin. Men i Berlin i fjor var det optimale forhold, og jeg traff veldig bra på treningsopplegget. I New York i år var både løypen i seg selv noe tøffere, jeg målte blant annet 492 høydemetre der, mot 68 i tilsvarende måling i Berlin. Og nokså kraftig motvind i 3/4 av løypen er klart at betyr noe. Så jeg tror jeg konkluderer med at å havne bare ett minutt bak persen min fra i fjor egentlig var ganske sterkt. Det er vanskelig å si noe nøyaktig om hva jeg kunne løpt på i en raskere løype, men jeg ser at 154. plass i Berlin både i år og i fjor hadde ca 2:38:15. Og der er det færre deltakere enn i New York.
Men New York var også en fin ferie med foreldrene mine. Vi var der en uke, fra onsdag til onsdag (reise tirsdag og onsdag kveld-torsdag). Først ble vi glade da rommet vårt på Affinia Shelburne var fint, med balkong, direkte utsikt mot Empire State building, og det var romslig nok til oss tre og sovesofaen var god nok.
Vi gikk først en runde i Midtown via FN-bygningen opp til Central park, og ned via Times square og Grand Central station til hotellet. Det var en fin tur og det var nesten 20 grader. Flotte høstfarger i New York og Central park.
Vi så etter hvert mye mer av Central Park, vi så to musikaler; Stomp og Phantom of the opera. På søndagen var det løpet, og på mandagen var det jeg hadde fått tips om fra en kollega på jobben, nemlig å gå på Daniel's som er en luksusrestaurant med hele 3 Michelinstjerner. Det var en opplevelse og meget god mat. Den desserten tror jeg er noe av det beste jeg har smakt. Vi spiste en 3-retters, men med alle de små overraskelsene som dukket opp her og der så føltes det mer som en 7-retters. Og prisen, inklusive drikke og tips? 1600 per pers. Vel verdt pengene!
Eksepsjonelt god dessert. Måtte ha sherry til denne. Desserten øverst var en bonus til meg som hadde løpt maraton. I følge en av de 7 servitørene som betjente oss var den bestrødd med safran!
Tirsdag var det Lower Manhattan; Battery park, Ground zero og Staten Island Ferry. Fint å ha sett det også. New York er i grunnen en fin-fin by med mange opplevelser å by på. Litt dyr, men. Så veldig mye jazz ble det ikke på oss, det får vi ta neste gang. Alt i alt en flott tur. Så tusen takk til mams og paps for den! :)
Nå framover så håper jeg å kunne bevare litt av det grunnlaget jeg har opparbeidet meg, så jeg kan delta på maratonkarusellen i Bergen i begynnelsen av desember og løpe halvmaraton der. Det kan bli gøy.
For 2015 har jeg ikke meislet ut målene riktig enda, men noen konkurranser har jeg i tankene, blant annet halvmaraton i Berlin i slutten av mars, også er det jo Holmenkollstafetten, også håper jeg å få sett ditt Treungen og endelig få hilst på deg igjen Lena når det er NM i motbakkeløp i slutten av mai! :)
Ja, da har jeg ikke så veldig mye mer å melde tror jeg. Jeg har opplevd mye fint i år og har mange å takke for det. Håper ikke jeg har glemt noen. Ha en fin senhøst og tidlig vinter folkens! :D
I år har vært mitt første år som veteran, og jeg har deltatt i stort sett det som er av norgesmesterskap for veteraner. Tilfeldigvis har det vært rikholdig tilbud av slike mesterskap i nærheten; Først terreng kort løype på Stord, så banemesterskap på Askøy, så halvmaratonmesterskap i Knarvik og til slutt terreng lang løype i Fana. Til sammen har det blitt 2 gull, 4 sølv og 1 bronse. Meget fornøyd med det! Alle har vært fine opplevelser, men hvis jeg skal trekke fram noen så må det bli det første terrengløpet på Stord; Det foregikk i fint vær og med brukbar konkurranse. Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente og det var derfor veldig gøy å vinne gullet på første forsøk.
Så må også Holmenkollstafetten nevnes. At Varegg tok seg opp til eliteklassen der var gøy, og jeg håper å få plass på laget også nå til våren. Her er det bare å trene. Jobben min, Asplan Viak er jeg også stolt over, vi endte på en fenomenal 9. plass i mix-klassen!
Det har vært mye gøy med både Fjellgeitene og Varegg. Først dro jeg på treningsleir til Gran Canaria med Varegg i februar. Det ble en fin tur med passe trening. Roger stod for planlegging av noen sugene men fine langturer, og Matthew var en fin sparringspartner på tempoøktene. Dessertene på Gran Canaria var legendarisk. Takk til alle deltakerne for selskapet og turen! :D
Med Fjellgeitene lot jeg meg friste til å delta på Bergen-Voss, etter det ble reklamert med "trygg og inkluderende sykling på 5:15". Det passet meg perfekt, da min pers fra 2009 var 5:34 og jeg trodde jeg kunne sykle noe fortere nå men ønsket i så fall noen rundt meg på turen. Med syklister på laget som var god for godt under 5 timer, og ny racer på meg, så ble det en god opplevelse. Det ble stilt i Skjervet da jeg gaulet på Rosenborgsangen, men Cathrine gaulet med. Morten beskyttet meg fra eventuelle sinte Bergensere (som det heldigvis ikke var noen av). Litt gøyt må vi ha det. ;) Og takk til Roy for transporten ned!
Veldig gøyt at kompis og klubbkamerat Stian Hovind-Angermund vant NM-gullet i motbakke-NM!
I sommer begynte oppkjøringen til New York maraton 18 uker før, dvs i slutten av juni. Da var jeg nettopp ferdig med hele 5 distanser i NM veteran på bane. Formen var ikke så verst på det tidspunktet, men jeg hadde kanskje litt mange korte konkurranser og litt lite grunntrening i beina. Så jeg la om nokså mye og tok konkurransefri i nesten 2 måneder.
Turen med Fjellgeitene over Hardangervidda var flott. Drøyt 90km på 3 dager var fin-fint, og brukbart grunnlag i oppladningen. Tusen takk for den Roy, Caroline, Ørjan, Magne, Gro og Mats! :D
I høst har det handlet mye om New York maraton. I halvmaratonet i Knarvik gikk det ikke som jeg ønsket, men 2 uker senere i Oslo gjorde det det. Da ble det pers på distansen med 1:15:24. Akkurat rundt den konkurransen følte jeg meg skarp i beina. Så det var litt surt med skaden som kom 4 dager seinere og som jeg sleit med å bli kvitt. Men midt oppi skaden var det gøy å få til pers i Stoltzen. Jeg deltok der ettersom jeg regnet med Stoltzen ville innebære en nokså annerledes muskelbruk, og det stemte. Jeg stilte i Stoltzen uten forventninger i år ettersom den er såpass spesiell og jeg ikke hadde noen treninger der, så det var veldig gøy å sette pers.
Det er altså 3 tider som har blitt forbedret i år; først 5km i Frikarusellen i vår, deretter halvmaraton i høst og til slutt Stoltzen. Året er jo ikke helt slutt enda da men... ;)
Den store planen i år var jo New York maraton, jeg la ned enorme ressurser for å klare å slå tida mi fra i fjor i Berlin. Men i Berlin i fjor var det optimale forhold, og jeg traff veldig bra på treningsopplegget. I New York i år var både løypen i seg selv noe tøffere, jeg målte blant annet 492 høydemetre der, mot 68 i tilsvarende måling i Berlin. Og nokså kraftig motvind i 3/4 av løypen er klart at betyr noe. Så jeg tror jeg konkluderer med at å havne bare ett minutt bak persen min fra i fjor egentlig var ganske sterkt. Det er vanskelig å si noe nøyaktig om hva jeg kunne løpt på i en raskere løype, men jeg ser at 154. plass i Berlin både i år og i fjor hadde ca 2:38:15. Og der er det færre deltakere enn i New York.
Men New York var også en fin ferie med foreldrene mine. Vi var der en uke, fra onsdag til onsdag (reise tirsdag og onsdag kveld-torsdag). Først ble vi glade da rommet vårt på Affinia Shelburne var fint, med balkong, direkte utsikt mot Empire State building, og det var romslig nok til oss tre og sovesofaen var god nok.
Vi gikk først en runde i Midtown via FN-bygningen opp til Central park, og ned via Times square og Grand Central station til hotellet. Det var en fin tur og det var nesten 20 grader. Flotte høstfarger i New York og Central park.
Vi så etter hvert mye mer av Central Park, vi så to musikaler; Stomp og Phantom of the opera. På søndagen var det løpet, og på mandagen var det jeg hadde fått tips om fra en kollega på jobben, nemlig å gå på Daniel's som er en luksusrestaurant med hele 3 Michelinstjerner. Det var en opplevelse og meget god mat. Den desserten tror jeg er noe av det beste jeg har smakt. Vi spiste en 3-retters, men med alle de små overraskelsene som dukket opp her og der så føltes det mer som en 7-retters. Og prisen, inklusive drikke og tips? 1600 per pers. Vel verdt pengene!
Eksepsjonelt god dessert. Måtte ha sherry til denne. Desserten øverst var en bonus til meg som hadde løpt maraton. I følge en av de 7 servitørene som betjente oss var den bestrødd med safran!
Tirsdag var det Lower Manhattan; Battery park, Ground zero og Staten Island Ferry. Fint å ha sett det også. New York er i grunnen en fin-fin by med mange opplevelser å by på. Litt dyr, men. Så veldig mye jazz ble det ikke på oss, det får vi ta neste gang. Alt i alt en flott tur. Så tusen takk til mams og paps for den! :)
Nå framover så håper jeg å kunne bevare litt av det grunnlaget jeg har opparbeidet meg, så jeg kan delta på maratonkarusellen i Bergen i begynnelsen av desember og løpe halvmaraton der. Det kan bli gøy.
For 2015 har jeg ikke meislet ut målene riktig enda, men noen konkurranser har jeg i tankene, blant annet halvmaraton i Berlin i slutten av mars, også er det jo Holmenkollstafetten, også håper jeg å få sett ditt Treungen og endelig få hilst på deg igjen Lena når det er NM i motbakkeløp i slutten av mai! :)
Ja, da har jeg ikke så veldig mye mer å melde tror jeg. Jeg har opplevd mye fint i år og har mange å takke for det. Håper ikke jeg har glemt noen. Ha en fin senhøst og tidlig vinter folkens! :D
tirsdag 8. oktober 2013
Fantastiske Berlin maraton!
Bare for å si det først; Vil jeg anbefale Berlin maraton? JA! Se stemningsvideo her (trykk her); Og fortell meg at du ikke får lyst til å løpe...
Jeg havna altså på 2:41:18 og pers med cirka 12 minutter (forrige løp 2 år siden), som var opp mot maks av hva jeg turte håpe på på forhånd. Hadde vel tenkt tanken at ned mot 2:41 kunne være mulig i denne løypa som var kjent for å være så rask, men å slå av et par min ift dette virka mer realistisk med tanke på at "maraton er maraton". At det ble 213. plass av 36549 fullførende, og 4.beste nordmann av nesten 500 er også moro å ta med seg. ;) Data fra løpet finnes her: http://connect.garmin.com/activity/383774437
Det har vært veldig gøy å trene seg opp til dette løpet, nesten like gøy som selve gjennomføringa. Da jeg starta oppkjøringa så sent som slutten av juli (sen start grunna tidligere omtalt skade), lå jeg et stykke bak toppform, sprang blant annet 5km et drøyt min bak pers (17:40), men klarte å jobbe meg opp gjennom stadig økende trening og nådde akkurat tilbake i toppslag og nesten vel så det, i tide. :)
Jeg må ikke minst få takke Fjellgeitene for de flotte treningsøktene og turene vi hadde i august. Det var mye sosialt, flott natur, trening og ikke minst mye moro og gode latterkuler. Turene over Vidden, opp Ulriken, treningsturen opp fra sentrum i høy fart opp til Vidden, rolig tur over Blåmanen, opp "sydpolen" (Gullfjellet), Nuten opp, selvfølgelig Skåla opp, og Knarvik Xtreme der jeg endog hadde "grodd geiteskinn" (stilte i Fjellgeitenes konkurransedrakt) var minneverdige, det skal være sikkert! Det var god kapasitets- og styrketrening som passa i programmet, samtidig som det på en måte ikke kosta noen ting som helst, for det var jo bare gøy. Dere fortjener så absolutt deres del av æren. Takk! :D
Jeg må også huske å takke løpekompisene som skulle løpe i Berlin; Frode Johansen og Håkon Landro som jeg delte de fleste måltidene med, og Hogne og Arne Andreas som var medsammensvorne i påmeldinga. Det gjorde seg så absolutt med trivelig selskap framfor å måtte fordrive tiden alene! :D
Og ja, når jeg er i gang må jeg nesten inkludere flere her; Klubbkompis i Varegg Alemayehu Sitotaw gav et par verdifulle svar da jeg ble ivrig på å suge til meg kunnskap på en liten treningstur vi hadde. Takk til arbeidsgiver, kolleger, Varegg, familie og venner, og de løpekompiser som hittil ikke er nevnt!. :)
Her er noen bilder fra oppladingen og løpet:
Tanken var å begynne i Seiser Alm i begynnelsen av juli. Da var jeg skada, men jeg fikk i alle fall tatt dette bildet av han som tok verdensrekorden, Wilson Kipsang!
Det er vel og bra å spise pasta i Italia med de store, men det er bedre å spise molte, al dente molto bene, med de lekne i Byfjellene. Her er det sprettne Idar som opprinnelig kommer fra lengst inni Sogndalsdalen og jeg som har funnet hvert vårt perfekte eksemplar på Blåmanen. Foto: Lars Engeli.
Fra en treningstur i juli etter Seiser Alm. Fikk til å løpe da, men kjente fortsatt litt til skaden på tidspunktet. Det var en fin og (for en gangs skyld) helt rolig tur over Vidden.
Treningstur til Ulriken 13. august.
En del av Geitene som var med på Skåla opp den 17. august. Den var et hovedmål for mange, og av Geitene var det vel Ørjan som kom lengst i å fastsette et solid resultat med svært solide 1:26:39. (jeg havna på 1:35 noe).
Trondheim 1/2 maraton, 3 uker før Berlin (7.sept). En god gjennomkjøring med 1:17:19 og nesten tilbake i godslag. Litt tyngre følelse enn på en god dag, men gøy å få til en god tid på hjemmebane og lovende ift at jeg var litt nedsylta i mye trening da.
Dette er fra barneløpet dagen før i Berlin (lørdag 28.september). Som vi ser var det noen norske flagg der nede. Denne dagen lå jeg mest på sofaen, men tok også en liten skjerpingsøkt for å bli fysisk og mentalt forberedt til dagen etter.
Fra starten på søndagen. Her tror jeg at jeg er et sted rett bak de røde ballongene til høyre. Flott øyeblikk før start, med Vangelis Chariots of Fire over høyttaleranlegget, alle de spente og positive deltakerne og arrangørene, et enslig gult løv som falt fra trærne. Nesten så jeg fikk en tåre i øyekroken der jeg stod. Også gikk startskuddet og ballongene ble løsnet.
Et annet perspektiv av starten. Flott øyeblikk.
Sånn så det ut fra lufta. Flere titalls tusen deltakere. Fett?
Sånn så det ut fra lufta. Flere titalls tusen deltakere. Fett?
Starten har gått og startempoet var fin-fint. De som vises på høyre bilde hadde jeg følge med et godt stykke.
Det var 8-9 grader og skyfritt. Det kjølige været var nok gunstig. Jeg var stort sett i en "boble" av konsentrasjon under hele løpet, så da noen senere spurte meg om jeg hadde fått en god sightseeing i Berlin var svaret etter jeg hadde prøvd å komme på ting jeg hadde merket meg "....øøh, jeg husker jeg sprang over en plass med noen bygninger rundt". :) Konsentrasjonen dreide seg om å prøve å se de den første halvmaratonen som og den påfølgende 10km som oppvarming, holde komfortnivå og humør høyt hele tiden og kontrollere iveren og energibruken. Samtidig skulle jeg regelmessig ta til meg drikke og næring (hadde med noen energigels). Jeg måtte jo tillate meg å kikke på kilometertidene underveis; disse var jo nesten utelukkende gledelige, men samtidig måtte jeg unngå å la et tids- og resultatfokus bli styrende (det bærer ofte galt av sted). Jeg mener å huske at de få små gangene jeg sleit litt med humøret underveis, var der det var litt få folk på siden. Heldigvis var løypa stort sett pakka med pulikum hele vegen. I tillegg la jeg merke til de glimrende perkusjonistgruppene som det var flere av underveis og som gav gode løft med sine energiske og rytmiske rytmer. De må jeg si var skikkelig ålreite innslag.
Blid og fornøyd etter målgang! :D
Så, vil jeg anbefale Berlin maraton? Her er en annen video som gir litt innblikk i noe av livet langs løypa. Som Tim Bennett sier det her; "Er du glad i å løpe maraton, så setter du Berlin høyt oppe på listen over aktuelle maratonløp!" :)
Nå satser jeg på at inngangsbilletten til New York maraton neste år skal være sikra. Det ser jo lovende ut.
Takk igjen folkens! Ha en frisk og sprek høst alle sammen! Me talast! ;)
onsdag 4. september 2013
Oppladning til Berlin maraton
Har blitt lenge siden forrige blogginnlegg. I mellomtiden har jeg vært skadet i hofta / venstre rumpeball. Det skjedde ute på en forholdsvis normal økt uten at jeg hadde trent veldig mye i tiden før, så det kom overraskende, men antakelig var det noe som ikke var helt på plass i hofta som førte til en feilbelastning ala piriformis (betennelse i en av musklene baki der). Etter et par besøk hos fysioterapeut, kiropraktor og hoftespesialist ordnet det seg sakte men sikkert.
På høsten har jeg måttet starte fra et dårligere utgangspunkt enn jeg hadde håpet. Formtapet var blant annet tydelig på langtur, der jeg ikke lenger orket å vedlikeholde en normal (lav/moderat) intensitet særlig lenge, og på 5km-konkurranse, der tidstapet var ca 1 min (fra 16:35 til 17:40). Strategien har vært å begynne rolig, få nok mengde først også bare herje på etterhvert med en mix av stadig litt mer mengde og en del kvalitetsøkter. Jeg har hatt litt gøy med terreng- og motbakkeøkter, blant annet Skåla opp og KnarvikXtrem som var gøye begge to, kanskje særlig sistnevnte.
Nå har det gått en drøy måned siden jeg fant ut at jeg kunne si meg frisk, og nå trener jeg like mye som jeg har gjort på det meste tidligere. Har to uker nå der jeg ligger på 140km/uke. Heldigvis har kroppen respondert bra på den stadige økningen, og selv før nedtrapping er jeg nesten tilbake i godt slag igjen. Det var fint å se 16-tallet på 5km igjen i Knarvik sist helg.
Formen på nåværende tidspunkt er tilsvarende som den har vært noen uker før andre toppløp jeg har gjort, blant annet 1/2maratonpersen i desember i fjor, så jeg jeg håper derfor at jeg kan få til en fornuftig formtopping nå som før og da vil målet om å kunne klare 2:40-2:45 i Berlin om knappe fire uker absolutt være innen rekkevidde. Det gjelds bare å unngå skader, ha kontinuitet i treningsarbeid og tilstrekkelig fokus på de viktige detaljene så ordner det seg.
Det er bare å stå på folkens. Kroppen tåler gjerne mer enn du tror. :)
På høsten har jeg måttet starte fra et dårligere utgangspunkt enn jeg hadde håpet. Formtapet var blant annet tydelig på langtur, der jeg ikke lenger orket å vedlikeholde en normal (lav/moderat) intensitet særlig lenge, og på 5km-konkurranse, der tidstapet var ca 1 min (fra 16:35 til 17:40). Strategien har vært å begynne rolig, få nok mengde først også bare herje på etterhvert med en mix av stadig litt mer mengde og en del kvalitetsøkter. Jeg har hatt litt gøy med terreng- og motbakkeøkter, blant annet Skåla opp og KnarvikXtrem som var gøye begge to, kanskje særlig sistnevnte.
Nå har det gått en drøy måned siden jeg fant ut at jeg kunne si meg frisk, og nå trener jeg like mye som jeg har gjort på det meste tidligere. Har to uker nå der jeg ligger på 140km/uke. Heldigvis har kroppen respondert bra på den stadige økningen, og selv før nedtrapping er jeg nesten tilbake i godt slag igjen. Det var fint å se 16-tallet på 5km igjen i Knarvik sist helg.
Formen på nåværende tidspunkt er tilsvarende som den har vært noen uker før andre toppløp jeg har gjort, blant annet 1/2maratonpersen i desember i fjor, så jeg jeg håper derfor at jeg kan få til en fornuftig formtopping nå som før og da vil målet om å kunne klare 2:40-2:45 i Berlin om knappe fire uker absolutt være innen rekkevidde. Det gjelds bare å unngå skader, ha kontinuitet i treningsarbeid og tilstrekkelig fokus på de viktige detaljene så ordner det seg.
Det er bare å stå på folkens. Kroppen tåler gjerne mer enn du tror. :)
søndag 19. mai 2013
Midt i sesongen.
Sentrumsløpet gikk jo kanonbra. Veldig fornøyd med 34:09 på 10km, og må innrømme at det var deilig å treffe med toppform på den dagen jeg hadde annonsert jeg skulle være i toppform.
Nå er vår/sommersesongen godt i gang, og jeg har i tillegg til Sentrumsløpet gjort det godt i Holmenkollstafetten (6:35 opp Besserud var forbedring på 7 sek fra i fjor), og satt ny pers på 1500m med 4:23.
I går var det Løvstakken opp, som ble en fin suksess for Patricia, støtteapparat og deltakere. Med sol og glade deltakere ble det god stemning hele vegen. Se reportasjen her. På kvelden tok vi en rolig tur opp Stoltzen og nøt solnedgangen der. Livet er ikke så værst når man kan både løpe godt og ha det kjekt med venner.
I morgen er det Åsaneløpet (5km) som står for tur. Dette var det første løpet jeg virkelig var fornøyd med i fjor. Det er en rask løype, men det gikk også over all forventning da jeg var lett i beina fra start, og da det ble tyngre utover i løpet fikk jeg god heiing fra Stian og Henrik så jeg klarte å tyne sitronen maks helt inn. Tiden 16:32 har jeg ikke helt klart å true siden. Men nå er jeg kanskje i stand til det igjen, så det skal bli spennende å se. Det er vanskelig å garantere noe på forhånd og dagen i fjor var helt sikkert svært god, så jeg trenger i alle fall en normalt bra dag for å klare å slå den selv om formen nå er et lite hakk bedre. Uansett; Jeg gleder meg!
Nå er vår/sommersesongen godt i gang, og jeg har i tillegg til Sentrumsløpet gjort det godt i Holmenkollstafetten (6:35 opp Besserud var forbedring på 7 sek fra i fjor), og satt ny pers på 1500m med 4:23.
I går var det Løvstakken opp, som ble en fin suksess for Patricia, støtteapparat og deltakere. Med sol og glade deltakere ble det god stemning hele vegen. Se reportasjen her. På kvelden tok vi en rolig tur opp Stoltzen og nøt solnedgangen der. Livet er ikke så værst når man kan både løpe godt og ha det kjekt med venner.
I morgen er det Åsaneløpet (5km) som står for tur. Dette var det første løpet jeg virkelig var fornøyd med i fjor. Det er en rask løype, men det gikk også over all forventning da jeg var lett i beina fra start, og da det ble tyngre utover i løpet fikk jeg god heiing fra Stian og Henrik så jeg klarte å tyne sitronen maks helt inn. Tiden 16:32 har jeg ikke helt klart å true siden. Men nå er jeg kanskje i stand til det igjen, så det skal bli spennende å se. Det er vanskelig å garantere noe på forhånd og dagen i fjor var helt sikkert svært god, så jeg trenger i alle fall en normalt bra dag for å klare å slå den selv om formen nå er et lite hakk bedre. Uansett; Jeg gleder meg!
tirsdag 23. april 2013
Sesongen begynner
På tide med et nytt innlegg. Vi står foran starten på sesongen og jeg er nokså spent må jeg si. Det uttalte hovedmålet for våren, Sentrumsløpet (10km i Oslo) er bare dager unna og jeg er ikke så værst forberedt, men tør heller ikke garantere for pers. Som nevnt tidligere i bloggen var treningsarbeidet variabelt i årets innledende måneder. De siste 6-7 ukene har jeg hatt bra trykk med 6-7 økter pr uke og begynner å føle meg mer gjennomtrent igjen nå. Jeg har også hatt to brukbare prestasjoner siden sist. Ikke minst var 5-kilometeren forrige onsdag i Arna en real opptur. 16:43 var ikke bare min nest beste tid på distansen i seg selv, men det som hittil kun har fremgått i lukkede kretser er at dette var tid inklusiv en innlagt tur i skauen for et nødvendig ærend. Jeg fikk løst det på tilnærma optimal måte ift å tape minst mulig tid (tipper 7-10sek), men trekker man fra dette så er jeg jo farlig nær pers (som er 16:32 fra Åsaneløpet i fjor).
Jeg tør derfor påstå at formen er omtrent der jeg ønsket den skulle være. Men dagsformen varierer litt og jeg traff nok en "topp" forrige onsdag. Det spennende nå blir om jeg klarer å treffe en ny topp lørdag. De siste 2-3 dagene har jeg følt meg litt tyngre i beina på trening, antakelig er det litt slitasje som gjør seg gjeldende. Med de siste 3 dagene mellom i dag og lørdag må jeg klare å hente meg inn og bli uthvilt og skjerpet. Klarer jeg det, lever persen min på 10km - 35:02 fra vinterkarusellen før jul, ytterst farlig.
Etter sentrumsløpet kommer en lang rekke løp, både baneløp, gateløp, stafetter og motbakkeløp. Så nå begynner sesongen - dette blir moro! Kom an igjen- bli med på et løp du også! :D
Jeg tør derfor påstå at formen er omtrent der jeg ønsket den skulle være. Men dagsformen varierer litt og jeg traff nok en "topp" forrige onsdag. Det spennende nå blir om jeg klarer å treffe en ny topp lørdag. De siste 2-3 dagene har jeg følt meg litt tyngre i beina på trening, antakelig er det litt slitasje som gjør seg gjeldende. Med de siste 3 dagene mellom i dag og lørdag må jeg klare å hente meg inn og bli uthvilt og skjerpet. Klarer jeg det, lever persen min på 10km - 35:02 fra vinterkarusellen før jul, ytterst farlig.
Etter sentrumsløpet kommer en lang rekke løp, både baneløp, gateløp, stafetter og motbakkeløp. Så nå begynner sesongen - dette blir moro! Kom an igjen- bli med på et løp du også! :D
mandag 4. mars 2013
Vintertreningen 2013
På tide med et nytt innlegg igjen. Jeg oppdaterer ikke ofte, men det har jeg heller aldri lovet. ;)
Dette blir en oppsummering av vinteren så langt, nå begynner det snart å lukte av tidlig vår og en ny fase, i alle fall teoretisk...
Treningen har ikke gått helt etter plan denne vinteren. Jeg har forsåvidt heller ikke hatt en sterk plan og var litt demotivert etter nyttår, men jeg hadde håpet og forventet å kunne trene noe mer enn jeg har fått til. Jeg har blitt hindret av flere 2-3 dager lange arbeidsreiser der det ikke har vært åpning for trening, i tilegg til at jeg ble innhentet av sykdom (influensa) en drøy ukes tid. At jobben kom til å ta en del energi denne våren var jeg klar over. Jeg har fått et spennede oppdrag på jobb som jeg ønsker å gjøre skikkelig, og det er bare rimelig at det får "suge litt energi" ut av meg. Men sykdommen i tillegg var ikke planlagt. Jeg har tidligere år vært så heldig å gå fri fra veldig mye. Nå som jeg endelig trodde jeg skulle være i gang igjen, fikk jeg attpåtil en forkjølelse de siste dagene som satte seg mer enn jeg er vant med.
Helt svart er det imidlertid langt fra. Jeg har løpt flere konkurranser som har vist at formtapet er langt mindre enn jeg kunne fryktet. Hittil i år har jeg løpt flere løp som har vært et stykke etter pers på distansene med den toppformen jeg tidvis hadde i fjor, men likevel mye bedre enn normalnivået for "gjennomsnittlig" form. Halvmaratonen for 1,5 uker siden var min klart nest beste halvmaraton (1:17:50 - 1:30 bak pers og like mye foran gamle nest beste tid) og egentlig et skikkelig godt løp.
Nå har jeg også klart å pådra meg noe drit i hofta. Ser ut som det er noe med 2013, i alle fall i innledningen. Kanskje kunne jeg ta det som et signal på at jeg burde ta et rolig år, men jeg tror liksom på at dette er ting som kan løse seg. Og hvis det gjør, så virker det som at grunnlaget fortsatt er intakt til at 2013 kan bli et år der jeg fortsetter den gode fremgangen fra 2012. Jeg satser fortsatt på det, samtidig som jeg ønsker at livet skal dreie seg om mer enn bare løping og jobb. Kanskje er det fra dette ønsket problemene egentlig kommer fra (det blir bare en undring "på skrå").
Første hovedmål er uansett fortsatt Sentrumsløpet i Oslo den 27. april der målsettingen fortsatt er å løpe på 33-tallet. Jeg mener det kan være innen rekkevidde fortsatt, men da må jeg snart begynne å bli ferdig med vintertrøbbelet. Oppsøker en fysioterapeut for å undersøke hofta så snart som råd. Senere i år står Berlin maraton på programmet.
Det var en treningsstatus fra meg. Hvordan går det med deg? :)
Dette blir en oppsummering av vinteren så langt, nå begynner det snart å lukte av tidlig vår og en ny fase, i alle fall teoretisk...
Treningen har ikke gått helt etter plan denne vinteren. Jeg har forsåvidt heller ikke hatt en sterk plan og var litt demotivert etter nyttår, men jeg hadde håpet og forventet å kunne trene noe mer enn jeg har fått til. Jeg har blitt hindret av flere 2-3 dager lange arbeidsreiser der det ikke har vært åpning for trening, i tilegg til at jeg ble innhentet av sykdom (influensa) en drøy ukes tid. At jobben kom til å ta en del energi denne våren var jeg klar over. Jeg har fått et spennede oppdrag på jobb som jeg ønsker å gjøre skikkelig, og det er bare rimelig at det får "suge litt energi" ut av meg. Men sykdommen i tillegg var ikke planlagt. Jeg har tidligere år vært så heldig å gå fri fra veldig mye. Nå som jeg endelig trodde jeg skulle være i gang igjen, fikk jeg attpåtil en forkjølelse de siste dagene som satte seg mer enn jeg er vant med.
Helt svart er det imidlertid langt fra. Jeg har løpt flere konkurranser som har vist at formtapet er langt mindre enn jeg kunne fryktet. Hittil i år har jeg løpt flere løp som har vært et stykke etter pers på distansene med den toppformen jeg tidvis hadde i fjor, men likevel mye bedre enn normalnivået for "gjennomsnittlig" form. Halvmaratonen for 1,5 uker siden var min klart nest beste halvmaraton (1:17:50 - 1:30 bak pers og like mye foran gamle nest beste tid) og egentlig et skikkelig godt løp.
Nå har jeg også klart å pådra meg noe drit i hofta. Ser ut som det er noe med 2013, i alle fall i innledningen. Kanskje kunne jeg ta det som et signal på at jeg burde ta et rolig år, men jeg tror liksom på at dette er ting som kan løse seg. Og hvis det gjør, så virker det som at grunnlaget fortsatt er intakt til at 2013 kan bli et år der jeg fortsetter den gode fremgangen fra 2012. Jeg satser fortsatt på det, samtidig som jeg ønsker at livet skal dreie seg om mer enn bare løping og jobb. Kanskje er det fra dette ønsket problemene egentlig kommer fra (det blir bare en undring "på skrå").
Første hovedmål er uansett fortsatt Sentrumsløpet i Oslo den 27. april der målsettingen fortsatt er å løpe på 33-tallet. Jeg mener det kan være innen rekkevidde fortsatt, men da må jeg snart begynne å bli ferdig med vintertrøbbelet. Oppsøker en fysioterapeut for å undersøke hofta så snart som råd. Senere i år står Berlin maraton på programmet.
Det var en treningsstatus fra meg. Hvordan går det med deg? :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)